Tuesday, January 31, 2006
Monday, January 09, 2006
Saturday, January 07, 2006
KJØRKA I HEDALEN
No er Hedalsfrua heimkomen med ungen sin.
Ho sit der ho før har vore gjennom hundreder av år.
Ho vart teken til byen av ein konservator for tjuge år sidan.
Men ho lengta så heim til Hedalen,
og folk lengta etter ho.
***
Ein gong døydde alle folka i Hedalen.
Det var under Svartedauden.
Men, kanskje hundre år seinare kom ein jeger.
Han skaut ei pil etter ein storfugl i skogen.
Då høyrde han det klang i ei kjørkeklokke der inne.
Og, då han så etter fann han ei kjørke der.
Då han gjekk inn så han ein diger bjørn.
Den hadde hi under alteret.
Han skaut bjørnen.
Og skinnet er no spent ut på veggen i kjørka.
***
Ved inngongen til kjørka er ei eldgamal treskjæring.
Den fortel om Sigurd Fovnesbane si kamp mot dragen.
Og det er vel det som er heile tanken med kjørka:
Å læra seg å sloss mot drager.
Dei er ikkje alltid så lette å ha med å gjera.
***
MOT HØGDEFJELLET
Det er noe annet enn å bo i en by!
***
Bestemor og Bestefar vokste opp i Oslo,
i bytrafikk og spetakkel.
Men det var ikke værre enn at vi kunne slå ball i gata.
Kom det en bil, så hadde vi tid til å løpe inn på fortauet.
***
Under krigen hadde vi ikke tyggegummi.
Men vi så på når vegarbeiderne reparerte asfalten.
Da fikk vi bajabek, det er asfaltlim.
Det tygde vi og ble vel litt gule i ansiktet.
Men i skogen fant vi tyggkvae.
Det var bedre enn bajabek.
I skogen ble vi friske og glade.
***
Vi dro ofte på tur i skogen,
på ski om vinteren
og på overnattingstur om sommeren.
***
Da Bestemor og Bestefar var nygifte
dro vi på brylluppsreise hit til Hedalsfjellet.
Og da vi fikk barn tok vi dem med i Vassfaret.
***
Nå er vi blitt gamle,
og nå vil vi bo her i Hedalen.
Det er koselig å få besøk av dere.
***